Logo Sosiale medier

Fronten | Om oss | Kulturarv | Opplevelser | Innovasjon | Utdanning | Ja vi KAN!

 
Kjeller Aerodrome

2. og 3. generasjon Lande på Kjeller. John Arne Lande og Heidi Eikeland sammen med Samson før hans aller første akrotur på flyplassen.
Begge er piloter i Norwegian og har lang fartstid på verdens nest eldste flyplass. 1. generasjon er legendariske Knut Lande, den siste testpiloten
på Kjeller som fløy både kampfly og helikopter i Luftforsvaret. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 

Julekalender 2018: Fredningsforslaget kan vise seg å bli en gavepakke til barn og unge i hele Norge!

 
«Det tok ennu 5 år – helt til sommeren 1914 før Stortinget gav den første bevilgning til flyvemateriell for vår hær. Imidlertid hadde vi da allerede i 2 år drevet flyveøvelser med materiell innkjøpt og vedlikeholdt for private midler». «Da var også vår første flyvemaskin blitt ferdig og efter at avleveringsprøven var tilendebragt blev den hurtigst hjemsendt for å kunne delta i den store feltmanøvre i Heradsbygden i 1912. Deltagelse i denne forløp udmerket. Flyverne utførte daglig under hele manøvren timelange rekognoseringsflukter over de skog- og fjellrike trakter mellem Heradsbygden, Elverum, Hamar og Romedal». «I februar 1914 fikk vi vår første flyveelev på Kjeller, Roald Amundsen, som under meget dramatiske omstendigheter avla prøven for det internasjonale flyvercertifikat på Gardermoen 11. juni 1914 og fikk norsk flyvercertifikat nr. 1. Vår flyveplass var ennu dengang så liten av utstrekning at landingsprøven fra 100 meters høide med stoppet motor ikke kunne avlegges der. 1. juli 1914 blev vår første militære flyveskole igangsatt på Kjeller».
     

Ikke alle kjenner til at Hærens flyvevesen kom i gang i 1912–1913 i privat regi, godt hjulpet av Norsk Luftseiladsforening, forløper til Norges Luftsportforbund (NLF), i oppstart av det som i dag utgjør forsvarsgrenen Luftforsvaret og norsk luftmakt. I fem år (1909–1913) avviste Stortinget forslag til bevilgninger for studier av flyveteknikk, trening av piloter, investeringer og drift av norsk militær flygning. 

Les flypioner og grunnleggeren av Kjeller flyplass Einar Sem-Jacobsen fortelle historien om oppstarten og de første årene til Hærens flyvevesen.

Til neste år er det 110 år siden forslagene for å få «flyvningen innført i vår hær» falt i Stortinget, samme året som Norsk Luftseiladsforening ble stiftet. Landsinnsamlingen i regi av Norsk Luftseiladsforening skaffet de to første flyene til Hærens flyvevesen og finansierte oppstarten av Luftforsvaret og norsk luftmakt i 1912–1913.

Riksantikvarens fredningsforslag for Kjeller flyplass åpner for nye planer i framtiden på Kjeller. Med opplevelsessenter og museumspark kan Kjeller utvikles til å bli Romerikes nye store turistattraksjon. Fredningsforslaget for Kjeller flyplass fra Riksantikvar Jørn Holme kan vise seg å bli en gavepakke til barn og unge i hele Norge!

«Roald Amundsen var en kunnskapsrik og eventyrlysten mann som sprengte grenser. Dagens skoleelever trenger disse egenskapene for å kunne lykkes i framtidens samfunn», uttrykker lærere og prosjektledere ved Kjeller Kunnskapssenter.

 

SKEDSMO – BYGDENS HISTORIE

KJELLER FLYVEPLASS
AV EINAR SEM-JACOBSEN


Tekst: Einar Sem-Jacobsen
Fortalt til Halvor Haavelmo

Nationaltrykkeriet – Oslo 1929

 

Våren 1909 fremsatte daværende statsråd Lowzow kgl. prop. for Stortinget om bevilgning av kr. 10000 til stipendium for studium om flyveteknikk i utlandet. Dette forslag var det første forsøk på å få flyvningen innført i vår hær. Forslaget falt i Stortinget.

I ingeniørvåbnets budgettforslag, som blev fremsendt til forsvarsdepartementet høsten 1909 foreslått foreslått kr. 25 000 til anskaffelse av den første flyvemaskin. Dette led samme skjebne.

Det tok ennu 5 år – helt til sommeren 1914 før Stortinget gav den første bevilgning til flyvemateriell for vår hær.

Imidlertid hadde vi da allerede i 2 år drevet flyveøvelser med materiell innkjøpt og vedlikeholdt for private midler.

Høsten 1909 forsøkte Norsk Luftseiladsforening å få tegnet som aktiekapital kr. 25 000 til anskaffelse av en flyvemaskin, men det lykkedes ikke å få tegnet mer enn det halve beløp, så planen falt bort.

I mars 1912 blev der av Norsk Luftseiladsforening, hvis formann var telegrafdirektør Heftye igangsatt en landsinnsamling til ansfaffelse av flyvemateriell til vårt forsvar. Planen vant stor oppslutning. Ved sin personlige innflydelse fikk Heftye formående menn over hele landet og innflydelsesrike nordmenn i utlandet til å slutte sig til planen og effektivt medvirke til en heldig gjennomførelse.

I 1912 var to maskiner sikret
Allerede i midten av mai 1912 var to maskiner sikret – en ved innsamling her hjemme og en som gave fra nordmenn i Frankrike ved minister Wedel Jarlsberg. Daværende statsminister og forsvarsminister general Bratlie fremsatte kgl. prop. for Stortinget om bevilgning av kr. 12 000 til udannelse av flyvere utenlands. I midten av juni 1912 vedtok Stortinget denne bevilgning og nogen få dager efter blev kaptein Sem-Jacobsen beordret å avreise til Frankrike for å utdanne sig som flyver. I begynnelsen av juli var kontrakten om maskinene og flyverutdannelse avsluttet, og imidlertid var rittmester H. Thaulow, kaptein Gyth Dehli og løitnant Seiersted ankommet for også å utdannes til flyvere.

Den 7. juli begynte vi flyveskolen. Den 21. juli tok kaptein Sem-Jacobsen internasjonalt flyvecertifikat og de andre efter med kort mellomrum. Imidlertid fortsatte vi vår trening inntil vi alle hadde utført hver vår times soloflukt over omegnen av Paris.

Deltagelse i feltmanøvre i Heradsbygden
Da var også vår første flyvemaskin blitt ferdig og efter at avleveringsprøven var tilendebragt blev den hurtigst hjemsendt for å kunne delta i den store feltmanøvre i Heradsbygden i 1912. Deltagelse i denne forløp udmerket. Flyverne utførte daglig under hele manøvren timelange rekognoseringsflukter over de skog- og fjellrike trakter mellem Heradsbygden, Elverum, Hamar og Romedal.

Da manøvren var slutt, kom også den annen flyvemaskin, og vi måtte hurtigst se oss om efter en flyveplass i nærheten av Oslo. Vi var straks på det rene med at plassen måtte bli et steds i traktene om Lillestrøm. På en sykkeltur gjennem disse trakter i begynnelsen av september 1912 fant Thaulow og Sejersted et jorde ved gården Kjeller som vel egnet. Flyveplassen var ikke stor, kun 30–40 m. bred og ca. 100 m. lang. Verkstedsutstyret og monteringen av flyvernes rum, som alt blev gitt av landsinnsamlingen, kostet ikke mange hundre kroner.

Første begynnelse til Kjeller flyveetablissement
Dette var den første begynnelse til Kjeller flyveetablissement, hvor der siden midten av september 1912 praktisk talt uten avbrytelse har vært drevet daglige militære flyvninger.

Efter at våre to første flyvemaskiner var blitt knust, blev i mai 1913 den første norskbyggede flyvemaskin, hvortil delene var utført dels på Kjeller og dels ved forskjellige verksteder i Oslo, sammensatt og fløiet på Kjeller. Med få måneders mellemrum blev ennu to til bygget ferdig der oppe til landsinnsamlingens regning.

Første flyveelev på Kjeller var Roald Amundsen
I februar 1914 fikk vi vår første flyveelev på Kjeller, Roald Amundsen, som under meget dramatiske omstendigheter avla prøven for det internasjonale flyvercertifikat på Gardermoen 11. juni 1914 og fikk norsk flyvercertifikat nr. 1. Vår flyveplass var ennu dengang så liten av utstrekning at landingsprøven fra 100 meters høide med stoppet motor ikke kunne avlegges der.

1. juli 1914 blev vår første militære flyveskole igangsatt på Kjeller.

Så kom krigen og dermed begynte utviklingen for flyvevesenet og flyveetablissementet på Kjeller.

General Holtfodt, som da var blitt forsvarsminister, hadde et åpent øie for flyvningens militære betydning og skaffet straks de nødvendige midler til utvidelse av flyveplassen, bygning av flyveskure og fabrikkanlegg og anskaffelse av flyvemateriell.

Stor takk til gårdbruker M. H. Brøther
I løpet av to år fra 1914–16 blev flyveplassen fra å være på 40 mål leiet grunn utvidet ved kjøp til sin nuværende størrelse – et areal på ialt ca. 700 mål, hvora den egentlige flyveplass utgjør ca. 650 mål. De resterende 50 mål er disponert til boligbebyggelse for funksjonærer og arbeidere, til kaserne, depot, messer m. v. Det hel areal med undtagelse av et ganske lite stykke er innkjøpt fra den kjent storgård Kjeller i Skedsmo og eiedes av utenriksminister Ihlen og gårdbruker M. H. Brøther. Når Kjeller flyveplass og flyvevesenets historie skal skrives, fortjener disse to menn og særlig M. H. Brøther å nevnes for den redebonhet og store verdifulle hjelp han ydet flyvevesenet og dettes personel på så mange måter i de første vanskelige år, da flyvevesenet ingen bevilgninger hadde.

Samtidig med at plassen blev utvidet og utarbeidet ved utplanering, drenering, gjenfylding av slukter og grøfter begynte en livlig byggevirksomhet. I årene fra 1915–22 var der en arbeidstokk på 50–100 bygnings- og anleggsarbeidere i stadig virksomhet med anlegg av veier, opførelse av boliger for funksjonærer og arbeidere, kaserne, messebygning, spisesale, aeroplanfabrikk, bensinanlegg, garager, verkstedsbygninger m. m.

Straks efter krigens utbrudd i 1914 blev planene til aeroplanfabrikken på Kjeller påbegynt. Denne var oprinnelig foreslått anlagt ved Oslo bl. a. av hensyn til lettere tilgang på civil arbeidshjelp. Av militære hensyn bestemte imidlertid forsvarsdepartementet, at den skulde ligge på Kjeller. Fabrikken var ferdig og blev tatt i bruk i mai 1916. Kravet til flyvemateriell var imidlertid sterkt og alle anskaffelser fra utlandet var i krigens første to år helt stengt. I desember 1914 approberte derfor forsvarsdepartementet et forslag om oprettelse av et provisorsik aeroplanverksted i en sporveishall på Sagene i Oslo. Dette verksted var i full drift i ca. halvannet år fra januar 1915. Samtidig blev flyvemotorer av den franske Renaulttype fabrikkert ved Gulowsens motorfabrikk i Oslo.

I årene 1913–14 blev ialt ca. 100 aeroplaner forarbeidet på Kjeller og på flyvevesenets verksted på Sagens i Oslo. Vinteren 1914–15 blev ski til våre aeroplaner for vinterbruk innført. Skikonstruksjonen var konstruert, fabrikert og utprøvet ved aeroplanfabrikken.

I mai 1919 hjemsøktes flyveetablissementet på Kjeller av en stor ildebrand, hvorved to flyveskur og en masse materiell blev ødelagt. Heldigvis for flyvevesenet var alt assurert. Av den utbetalte assuransesum – nesten en halv million kroner – fikk flyvevesenet midler til å opføre verksted, kontorer, monteringshall og garage for flyveskolen foruten til diverste materiellanskaffelser.

Anleggene på Kjeller med maskiner og fast inventar har ialt kostet ca. 2.8 millioner kroner. I denne sum er medregnet innkjøpet av selve plassen, alle bygninger, vann- og kloakkanlegg, det elektriske ledningsnett, maskinelle anlegg m. v. Anlegget omfatter ialt vel 100 bygninger.

Før flyvevesenet kom til Kjeller, lå der på det som nu tilhører flyveplassens område kun fem små stuer. Ny er Kjeller flyveetablissement med nærmest omliggende jorder blitt en hel liten by, hvor der lever flere hundre mennesker. Stedet er blitt en betydningfull faktor såvel økonomisk som på mange andre måter i Skedsmo bygd.

---

 

Flypioneren og grunnleggeren av Kjeller flyplass

Einar Sem-Jacobsen (nedtegnet av H. Haavelmo) født 3. august 1878 i Oslo, eksamen artium 1896, premierløitnant i ingeniørvåbenet i 1899, militære høiskoleeksamen 1902, tjenestegjorde 1901–10 i forskjellige militære og tekniske stillinger i ingeniørvåbenet, gjennomgikk i 1910–11 i Paris «L’Ecole superieur d’aeronautique et de contruction mecaniques», avla diplomingeniøreksamen ved samme skole sommeren 1911, kaptein 1911, tok i 1912 initiativet til en landsinnsamling til flyvemaskiner for hæren, blev sommeren 1912 sendt til Frankrike for å innkjøpe flyvemateriell og utdannes som flyver.

Sem-Jacobsen var den første norske flyver som avla prøven for det internasjonale flyvecertifikat (21. juli 1912). Han var chef for den tekniske del av hærens flyvemaskinfabrikken og chef for flyvevesenets skoler 1916–17 og i 1917–22 direktør for hærens flyvemaskinfabrikk på Kjeller.

Dette etablissement er planlagt og opført under direktør Sem-Jacobsens kyndige ledelse. De ski som benyttes på vår hærs aeroplaner er beregnet, konstruert og utprøvet av ham.

Det er skjedd store forandringer på Kjeller siden første gang Sem-jacobsen kom dit. Fra å være en stor, åpen slette er det forandret til en hel liten by med vakker bebyggelse.

Roald Amundsen bodde hos M. H. Brøther, Kjeller og var Sem-Jacobsens elev i 1914.

Kilde: Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF)

---

Bli med i Flybataljonen og støtt DIN lokale flyplass!

Meld deg inn i dag!

http://airbattalion.com

Se bilder fra Kjeller Aerodrome på Flickr.

Se bilder fra AeroNorge på Flickr.

 

Europa Nostra med opprop i Det europeiske kulturarvåret 2018.

KULTURARV FOR EUROPAS FREMTID

Europas kulturminneår 2018 markerer et vendepunkt i Europas stadig økende kulturarvbevegelse. Vi må bruke på denne satsingen til å erkjenne og videreføre vår felles kulturarvs positive kraft og våre felles verdier for å binde sammen Europas innbyggere og samfunn, og for å gi en dypere mening til hele det europeiske prosjektet. Tidspunktet for handling er nå!

Oppropet fra Berlin ble presentert 22. juni 2018 på European Cultural Heritage Summit i Berlin. Tre organisasjoner var vertskap for møtet, nemlig EUROPA NOSTRA – kulturarvens stemme i Europa, Den tyske kulturarvkomiteen (DNK) – som koordinerte det europeiske kulturminneåret i Tyskland og Den prøyssiske kulturarvstiftelsen (SPK), basert i Berlin.

Les hele oppropet fra Europa Nostra.

Julekalender 2018

Se alle lukene i julekalenderen!

01.12 – Kulturarvåret 2018: Kjeller flyplass og kulturarv for Europas fremtid

02.12 – Den Kulturelle Skolesekken (DKS): Stor interesse for kulturarven på Kjeller

03.12 – Willy Hveding: «Kjeller er selve vuggen til norsk flygning»

04.12 – Akershus fylkeskommune vil frede hele rullebanen og bevare flymiljøet!

05.12 – Rullebanens historie: Den ytre flyveplass med Flybataljonene på Kjeller

06.12 – Landsindsamling 1912: Sivil og militær flyhistorie hånd i hånd

07.12 – Erling Kjærnes: En unik plass for publikum – ekstremt viktig kulturminne

08.12 – NLF: Vi må alle fortsette og kjempe for flyplassen i tiden fremover!

09.12 – Ole Reistad: En legende – flygeren, lederen og offiseren

10.12 – Wilhelm Mohr startet som flyelev på Kjeller i 1936 – tilbake i cockpit i 2014

11.12 – Flertallet i Skedsmo sier JA til Kjeller!

12.12 – Krig – fra nederlag til seier

13.12 – Svein Heglund: Jageress under krigen

14.12 – Jubelåret 2012: AIM Norway på vingene

15.12 – Gabriel Berg og Wilhelm Mohr «fløy opp» 100 år etter Roald Amundsen

16.12 – 18. april 2017: DH60M Moth 125 er landets eldste motorfly i lufta!

17.12 – 7. oktober 2017: Fieseler Fi 156 C Storch: Storken i lufta!

18.12 – 9. april 2010/2015: Våre krigshelter minnes på Kjeller

19.12 – Roald Amundsen første flyelev – tok internasjonalt flysertifikat nr 1

20.12 – Eneste Norseman som flyr i Europa – R-AF har mer enn 70 år i luften!

21.12 – Konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor: – Vi står foran en revolusjon

22.12 – Generalmajor Ivar Gjetnes: For å kunne fly!

23.12 – Generalløytnant Wilhelm Mohr (97) tilbake i Spitfire i 2014

24.12 – Fredningsforslaget kan vise seg å bli en gavepakke til barn og unge i hele Norge!

 

 

 

 

Copyright © 2018

Flybataljon – DIN lokale flyplass – Interesseorganisasjon for norsk luftfart

 
 
Kjeller Aerodrome

Flydagen på Kjeller feiret i 2018 30-årsjubileum og blir stadig mer populært. Publikumsområdet og flightline under Flydagene er midt på fotavtrykket
til Hundremeteren, de to 100 meter lange hangarene hvor Flybataljonene opererte i årene 1918–1940, som var starten på Luftforsvaret og norsk luftmakt.
Hold av datoen 16. juni 2019! Foto: Kjeller Aerodrome

 

Kjeller Aerodrome

Kjeller er barnas flyplass! Norge trenger flere, ikke færre sentrumsnære flyplasser de neste tiårene ifølge Avinor.
SSB har framberegnet at folketallet på sentrale Østlandet vil dobles eller tredobles fram mot 2050. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Biltemas sjefspilot Pär Cederqvist har et stort hjerte for Kjeller flyplass. Foto:Kjeller Aerodrome

Kjeller Aerodrome

Fredningsforslaget fra Riksantikvar Jørn Holme er en gavepakke til Skedsmo kommune som knapt har noen andre turistattraksjoner å vise til.
Utkastet til fredningsforslag for Kjeller flyplass kom 4. oktober og åpner for helt nye muligheter for etterbruk av flyplassen. Foto: Kjeller Aerodrome


 
Kjeller Aerodrome

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Anniken Huitfeldt (Ap) er representant for Akershus og ble spontant med Dakota Norway på rundtur
over Oslo under Flydagen. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Martin Bunæs i cockpiten til Spitfire RR 232. Martin utdanner seg som flytekniker ved Skedsmo VGS og
har allerede tatt mikroflybevis på Kjeller. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Vampire B-AT etter første landing med jetjagerfly på Kjeller 22. oktober 1949, dagen etter at den nye rullebanen anlagt med soilsement var godkjent.
Neste år er det 70 år siden jetalderen kom til Kjeller! Foto: Forsvaret/FLO Kjeller/KFF

 

 
Kjeller Aerodrome

Per G. Strømmen (til venstre) og Rolf Liland etter landing med dagens Vampire-passasjer.
Rundturer i Dakota Norways DC-3 og oppvisninger med Vampire vil ikke bli aktuelt på Kjeller hvis rullebanen blir forkortet til 1000 meter. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Norges første kvinnelige trafikkflyger, Turi Widerøe, tok flysertifikat i 1962 og fløy Norseman sjøfly fra 1968. Etter vektklasseutsjekk med Norseman i Tromsø fortsatte
hun å fly DHC-3 Otter mellom Trondheim og Tromsø. Her sammen med sønnen Henrik i Broussard LN-WNB som inngår i Warbirds of Norway. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome
Dag Simastuen er instruktør for norske kampflypiloter i USA, her sammen med tidligere jagerflypilot Pär Cederqvist.
Foto: Kjeller Aerodrome


 
Kjeller Aerodrome
Luftforsvarets flyveskoles oppvisningsteam Yellow Sparrows etter treningdagen før Flydagen i 2017. Foto: Kjeller Aerodrome


 
Kjeller Aerodrome

F-16 lander på 30 på Kjeller. Utløsning av dragchute er fast prosedyre. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Testpilot på Kjeller Eskil Amdal ombord i F-16 686, oppvisningsflyet til Luftforsvaret under 100-årsjubileet i 2012. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

F-16 686 over fjellterreng ved Hemsedal. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

F-16 686 inverted over Oslo i 2012. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Testpilot Eskil Amdal over Øyeren i Spitfire RR232 i 2016. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 
Kjeller Aerodrome

Norwegian Spitfire Foundation (NSF) opererer både i Norge og England. Lars Ness og Eskil Amdal er to av stifterne av NSF i 2012. Her sammen med
flytekniker Gerallt Jones og eier av Spitfire RR232 Martin Phillips. Foto: Kjeller Aerodrome

 

 

Vi trenger FLERE, ikke færre
flyplasser i framtiden!

Bli medlem i FLYBATALJONEN – DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©18

Avinor har som mål at norsk luftfart
skal bli 100% ELEKTRISK innen 2040

STØTT DIN LOKALE FLYPLASS

Copyright 20©18

 

1. desember 2. desember 3. desember 4. desember 5. desember 6. desember 7. desember 8. desember 9. desember 10. desember 11. desember 12. desember 13. desember 14. desember 15. desember 16. desember 17. desember 18. desember 19. desember 20. desember 21. desember 22. desember 23. desember 24. desember 25. desember 26. desember 27. desember 28. desember 29. desember 30. desember 31. desember